Kamera & Bild tester

Vi tester Fujifilm X-E5 - slik er det å fotografere med kameraet

Design som en X100 med mulighet til å bytte objektiv - men med fokus på enkelhet og en skvett retrofølelse. Her er en første test av nye Fujifilm X-E5.

Den nye Fujifilm X-E5 bygger videre på Fujifilms X-E-serie med enkelhet og fotoglede i bakhodet. Teknisk sett ligger den godt an, og designmessig ligner den Fujifilms mer avanserte kompaktkamera X100 V/VI - men uten noen av de avanserte funksjonene som for eksempel muligheten til å bytte mellom optisk og digital søker - X-E5 har bare en digital en.

Selv om designen har mange direkte likheter, skiller X-E5 seg litt ut. Størrelsen er omtrent den samme, oppsettet med kontrollene likeså, men med et chassis som er mer kantete enn for eksempel X100 VI som har mye mykere linjer og kanter. 

Fujifilm X100 (vänster) och Fujifilm X-E5 (höger).

Men en stor forskjell som kanskje likevel er lett å overse når man ser X-E5 med det nylig utgitte objektivet Fujinon 23mm F2.8R WR, er at det altså går an å bytte objektiv på kameraet, siden det er et systemkamera, i motsetning til X100 VI som altså er et kompaktkamera med det lignende men faste objektivet Fujinon 23mm F2 II.

Også kontrollene føles ved sammenligning med X100 VI noe enklere og dessuten mindre, men et raskt blikk på den direkte forgjengeren, Fujifilm X-E4, viser likevel at formspråket er en videreutvikling av denne, lent mot den hos X100-serien.

Å bruke kameraet er virkelig hyggelig. Jeg selv liker X100-kameraene, og å bruke X-E5 gir en omtrent lik følelse hvis man ser bort fra de mer teknologinerdete funksjonene som Fujifilm X100 VI har, men samtidig legger til et nytt perspektiv med de funksjonene som er spesielle for akkurat X-E5, som vi skriver mer om i vår nyhetsartikkel.

Fujifilm X-E5 (vänster) och Fujifilm X100 (höger).

Å rotere den ekstra bryteren for å bytte mellom forskjellige filmsimuleringer er nytt, og gir muligheten til raskt å kunne bytte stil på bildene man tar, fra for eksempel en svart-hvitt bildesimulering til en egenlagret oppskrift der jeg har justert høylys, kontrast og farger for å få min egen stil på bildene.

Det første jeg irriterer meg over er sensoren for øyet som hele tiden slukker skjermen når jeg bytter med tommelen (høyre eller venstre tommel, begge går helt greit å bruke). Årsaken er at jeg vil få direkte tilbakemelding på hvordan bildet jeg tenker å ta i den nyvalgte filmsimuleringen kommer til å bli, noe som ikke går da skjermen er slukket. 

Ser jeg derimot i den digitale søkeren, vises et grafisk hjul over bryteren på venstre side, med en filmrull med navnet på valgt simulering - altså valgt "film". Da ser man så klart også resultatet av hvordan valgt simulering påvirker bildet.

Men etter en stund sitter simuleringene, og skjermen på oversiden gjør jobben sin. Det er nemlig dette lille vinduet til valgt simulering som roterer inn i bildet og viser hva man har valgt, og da går det likevel foran å få visuell tilbakemelding for bildens resultat - jeg vet heller at en viss filmsimulering er det jeg vil ha.

Med reglaget för filmsimuleringar går det snabbt att växla mellan olika bildresultat.

Her kunne Fujifilm utviklet konseptet videre. Det jeg ser er greia med "vinduet" er nettopp å få kontroll over valgt film, men helt tydelig er det ikke. Bokstavene er det man må stole på, men jeg tenker at hvis man likevel har en visning oppover for denne visuelle tilbakemeldingen, så er det bra om den er tydelig - fargekode beskrivelsene for å raskere finne riktig, eller hvorfor ikke ha en digital skjerm akkurat som den hos Fujifilm X half (X-HF1) hvor man virkelig får følelsen av valgt film?

Ok, kanskje er jeg litt pirkete, og kanskje er det fordi jeg liker akkurat funksjonen med valg av simulering, og vil ha mer av den. Kanskje ville det også bidra mer til den analoge følelsen, eller en slags placeboeffekt av nostalgi. Jeg liker konseptet.

Lite mer retro i sökaren hos Fujifilm X-E5.

Det som derimot fyller på denne følelsen enda mer, er muligheten til å ta en retrotripp til de tidlige digitale infosystemene som fantes i søkeren på 80-tallets analoge kameraer. Fujifilm har nemlig fått for seg at vi kan velge å se all info i søkeren slik Fujifilm pleier å vise det, med grafiske ikoner og tall. 

Perfekt att ta med på stadsvandringen.

Men for den som vil ha mer retro går det an å bytte til en slags "retrostyle"-modus der vi får de oransje skrikende segmenttallene (altså de klassiske syv digitale tegnene som man kan bygge opp tallet 8 med), sammen med en lysmåler på høyresiden. Forsinkelsen for når tallene endres når du endrer noe (blender for eksempel) er heldigvis ekskludert, og faktum er at det føles ganske tydelig når man ser verdiene presentert på denne måten, selv om det skjærer litt i øyet, rent oppmerksomhetsmessig.

Lysmåleren med den lille dreibare pinnen er i autolaget mer en indikator for hvor du befinner deg på eksponeringskompensasjonsrattet - altså om du over- eller undereksponerer bildet med dine nåværende innstillinger. Hvis du stiller inn kameraet manuelt slik at det undereksponerer, vil det peke nedover, så i praksis kan det følges for å få til en korrekt eksponering. Litt morsomt er det jo.

Pekfingerreglaget har flera olika möjligheter till inställningar.

Fujifilm X-E5 har også fått pekefingerreguleringen som vi ellers finner på X100-kameraene, og som altså ikke fantes på forgjengeren X-E4. Nå har reguleringen arvet en del tenkning fra mellomformatkameraet Fujifilm GFX 100RF, der en ekstra regulering håndterer beskjæring - noe som gjør at den som fotograferer med X-E5 raskt kan beskjære bildene (altså som gir inntrykk av en slags innzooming) ved å trykke den til siden, eller endre bildeformat som 1:1, 16:9 og så videre, hvis man trykker den til den andre siden. 

Att fotografera med Fujifilm X-E5 är trevligt – den är enkel att hantera och ger bra bilder direkt ur kameran.
Filmsimulering Acros.
Filmsimulering Acros.

Reguleringen kan også holdes inne i en retning, og den funksjonen kan programmeres slik at det den skal gjøre passer din fotografering - endre en innstilling, aktivere noe, eller gjøre et valg.

Kamera & Bild tester kameraet sammen med det nylanserte objektivet Fujinon 23mm F2.8R WR som du kan lese mer om her. Det pancake-objektivet er rundt 2,3 centimeter, noe som gjør at det passer godt til et kamera som dette. Håndteringen er enkel og smidig, men størrelsen og vekten er det som gjør hele greia.

Kameraen er ellers ganske rask og enkel å håndtere, og vi vil se nærmere på delene som finnes innenfor skallet. Hvis du vil vite mer allerede nå kan du lese mer i vår nyhetsartikkel om kameraet her.